Musikkvideoen er fra Damien Rice sin sang 9 crimes, i albumet 9. Den ble gitt ut 27 november 2007.
Handlingen foregår i en bakgate. Det er en del søppelkasser der, og alt er grått og trist. I begynnelsen av filmen hører vi at en jente synger, og etter hvert får man se munnen hennes. Hun synger at det er feil sted og tenke på en annen person på. Vi får se mer og mer av ansiktet, og så skjønner vi at det bare er et hode som ligger på bakken. Halsen ser ut til å være kappet rett av, men hun er verken blodig eller ekkel. I sangen gjentar hun hele tiden: ’’Is that alright?’’. Det virker som at noe har skjedd mellom henne og den andre personen hun tenker på. Det som har hendt virker trist.
Så synger hun i teksten at det er en liten forbrytelse, og at hun ikke har noe unnskyldning. Så det kan være hun selv som har gjort noe dumt eller trist. Kanskje er det en krangel mellom henne og den andre? Når refrenget kommer hører vi hun spørre: Er greit å gi vekk pistolen hennes når den er ladet? Og hvis ikke vedkommende selv skyter, hvordan skal hun da holde den? Vi vet ikke helt hva denne episoden var. Det er snakk om en pistol, så kanskje det var sånn hun ’’døde’’?
Da kommer det en fattig mann inn i bildet. Klærene er fillete og stygge, og han går rundt å leter i søpla. Han fortsetter å synge på sangen, som hun sang på. Dette får det til å virke som om det er han hun synger om. Kanskje var det denne personen hun tenkte på, og muligens kranglet med?
Etter hvert får han øye på en mynt på bakken, og når han skal plukke den opp får han se henne. Nå synger begge to sammen på sangen. Han prøver å ta på hodet hennes, men hun forsvinner bortover med vinden. Det ser ikke ut som at hun vil komme bort til han, så det virker da som hun er litte skeptisk til han. Men han følger etter henne, og prøver å ta i snora som er festet til halsen hennes. Når han til slutt gir han opp, kommer hun ned til han igjen. Dette er kanskje en tilgivelse eller en måte å si at det er greit på. Han får holde henne som en ballong, og det virker som begge to blir gladere.
Men så får vi øye på noen barn som gjemmer seg. Den ene gutten drar frem en sprettert, og skyter på henne. Hun knuser, og ansiktet blir liggende på bakken i flere biter. Mannen blir stående og se på, og virker ikke særlig glad nå. Likevel virker det som at hun fikk sagt til han rett før hun ble helt ødelagt, at det var greit. Med denne filmen tror jeg de vil si at det er viktig å tilgi, og at det ikke er så mye som skal til for å ødelegge noens glede.
Kilder: www.youtube.com
torsdag 19. november 2009
fredag 6. november 2009
Togsong
”Togsong” er en novelle av Frode Grytten.
Den tilhører novellesamlingen ”Popsongar” som ble gitt ut i 2001. Novellene er inspirert av forskjellige sanger, der ”Togsong” er inspirert av sangen ’’From a late night train’’.
Togsong handler om en person som sitter på toget i Glasgow en oktoberkveld. Vedkommende tenker på den han/hun elsker, og er tydelig svært trist over tapet. Toget har stoppet på den stasjonen der de pleide å gå av på sammen, og hovedpersonen får et valg. Skal han/hun gå av der, eller bli sittende på videre? Til slutt går toget videre og hovedpersonen blir med til et nytt og ukjent sted.
Det er en indre konflikt i denne handlingen. Hovedpersonen i historien lengter veldig etter en annen person, men forholdet dem i mellom er tydeligvis ikke bra. Personen vi møter sitter på toget og kikker på folkene som snakker sammen, klemmer hverandre og ser ut til å ha det fint. Hovedpersonen ønsker at han/hun gikk i deres fotspor. Alle inntrykkene ute i fra får gamle minner av dem til å dukke opp i tankene. Vedkommende føler seg tom, ulykkelig og full av kjærlighet. Vi får også vite at personen har brukt alkohol som en trøst, noe som kanskje ikke gjør ting bedre.
Novellen starter In medias res, hvor vi kommer rett inn i handlingen. Vi får ikke vite noe annet enn hva hovedpersonen tenker, så hele novellen er basert på et tankereferat. Fortelleren hopper frem og tilbake i historien der vedkommende i det ene øyeblikket sitter på toget og kikker på folkene rundt, eller i det andre øyeblikket tenker tilbake på ting de pleide å gjøre sammen. Et eksempel på et tilbakeblikk er: ‘’ Du har så vakre hender, sa du den første natta. Eg veit det, sa eg. Veit du det? spurte du. ’’
Vendepunktet i novella er når hovedpersonen blir med videre på toget til et sted han/hun aldri har vært før, et ukjent terreng. De hadde alltid gått av på akkurat denne stasjonen sammen, selv om hovedpersonen ville dra videre. Vedkommende tenker tilbake på dette minnet: ’’Vi går alltid av her, sa eg. Eg må vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du. Eg må vite kvar linja endar, sa eg. Kvifor kan du aldri nøye deg med det du har? spurte du.’’ Det er nok en sammenheng mellom denne situasjonen og deres forhold. Hovedpersonen ville ganske sikkert gå videre i forholdet de hadde. Vedkommende sier at han/hun måtte vite hvor linja endte, mens den andre syns det var bra der de var. Han/hun følte kanskje at noe i forholdet manglet, eller kunne bli bedre?
Hovedpersonen hadde lenge sjansen til å gå av toget, men valgte å bli sittende. Det var sjansen for vedkommende til å dra tilbake til kjærligheten, men han/hun velger å gå videre. Toget begynte sakte å kjøre fremover, og farten økte mer og mer. Da holder hovedpersonen fingeren på glasset for å ta inn alt ute i fra. Inntrykkene strømmer på og vi får vite at vedkommende elsker han/henne men forstår at det er over. Dette blir enda mer understreket når novellen avslutter med: ‘’Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg.’’
Gjennom hele handlingen har forfatteren gjort veldig mye bruk av gjentagelse. Et eksempel som går igjen fra begynnelse til slutt er: ’’Det er over. Og det er ikkje over.’’ Med dette vil forfatteren få frem hvor viktig dette er i novellen, og vi skjønner at hovedpersonen er usikker på valget sitt. Føler vedkommende at det er over eller ikke? På slutten ender hovedpersonen som sagt på at det er over, og vi skjønner at han/hun ikke kommer til å gå tilbake for å finne kjærligheten igjen.
Vi møter kun personen i handlingen gjennom vedkommendes tanker og følelser. Vi får allikevel et godt inntrykk av personen. Ut ifra tankereferatet forstår vi at personen er svært ulykkelig, og har kjærlighetssorg fordi minner og tanker om en annen person stadig dukker opp. Det står ingenting om kjønn, alder eller utseendet. Det er kanskje fordi at følelsene som hovedpersonen har kan mange kjenne seg igjen i, uavhengig av hvordan man er som person. Forfatteren har altså brukt personal synsvinkel, 1. person entall. Et eksempel på dette er ’’Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut.’’
Miljøet i novellen er også ganske trist. Det er en mørk oktoberkveld, og det regner ute. Folk haster forbi utenfor, mens inne på toget sitter andre og røyker og leser avisa. Tidligere på dagen hadde personen gått gate opp og gate ned, og ut ifra tankereferatet virker alt grått og trist. Med denne skildringen vil nok forfatteren fremheve den triste situasjonen til hovedpersonen. Dette er ganske viktig i novellen, fordi det skaper følelser og assosiasjoner hos leseren.
Temaet i novellen er hovedsakelig kjærlighet og lengsel. Hovedpersonen tenker og lengter etter tiden og minnene med sin kjære igjennom hele historien. Vedkommende vil tilbake til kjærligheten, men vil samtidig gå videre. Vi får det streke inntrykket av lengsel, kjærlighetssorg, savn og usikkerhet.
Ved å lese novellen kan vi se hvor sterkt en annen person kan ha innvirkning på oss selv. Dette er et veldig viktig budskap i novellen.
Kilder:
Togsong av Frode Grytten.
Analyseskjema 1STA, høsten 09.
Foto: http://www.fotografbrun.no/portretter/Frode-Grytten-02.jpg
Den tilhører novellesamlingen ”Popsongar” som ble gitt ut i 2001. Novellene er inspirert av forskjellige sanger, der ”Togsong” er inspirert av sangen ’’From a late night train’’.
Togsong handler om en person som sitter på toget i Glasgow en oktoberkveld. Vedkommende tenker på den han/hun elsker, og er tydelig svært trist over tapet. Toget har stoppet på den stasjonen der de pleide å gå av på sammen, og hovedpersonen får et valg. Skal han/hun gå av der, eller bli sittende på videre? Til slutt går toget videre og hovedpersonen blir med til et nytt og ukjent sted.
Det er en indre konflikt i denne handlingen. Hovedpersonen i historien lengter veldig etter en annen person, men forholdet dem i mellom er tydeligvis ikke bra. Personen vi møter sitter på toget og kikker på folkene som snakker sammen, klemmer hverandre og ser ut til å ha det fint. Hovedpersonen ønsker at han/hun gikk i deres fotspor. Alle inntrykkene ute i fra får gamle minner av dem til å dukke opp i tankene. Vedkommende føler seg tom, ulykkelig og full av kjærlighet. Vi får også vite at personen har brukt alkohol som en trøst, noe som kanskje ikke gjør ting bedre.
Novellen starter In medias res, hvor vi kommer rett inn i handlingen. Vi får ikke vite noe annet enn hva hovedpersonen tenker, så hele novellen er basert på et tankereferat. Fortelleren hopper frem og tilbake i historien der vedkommende i det ene øyeblikket sitter på toget og kikker på folkene rundt, eller i det andre øyeblikket tenker tilbake på ting de pleide å gjøre sammen. Et eksempel på et tilbakeblikk er: ‘’ Du har så vakre hender, sa du den første natta. Eg veit det, sa eg. Veit du det? spurte du. ’’
Vendepunktet i novella er når hovedpersonen blir med videre på toget til et sted han/hun aldri har vært før, et ukjent terreng. De hadde alltid gått av på akkurat denne stasjonen sammen, selv om hovedpersonen ville dra videre. Vedkommende tenker tilbake på dette minnet: ’’Vi går alltid av her, sa eg. Eg må vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du. Eg må vite kvar linja endar, sa eg. Kvifor kan du aldri nøye deg med det du har? spurte du.’’ Det er nok en sammenheng mellom denne situasjonen og deres forhold. Hovedpersonen ville ganske sikkert gå videre i forholdet de hadde. Vedkommende sier at han/hun måtte vite hvor linja endte, mens den andre syns det var bra der de var. Han/hun følte kanskje at noe i forholdet manglet, eller kunne bli bedre?
Hovedpersonen hadde lenge sjansen til å gå av toget, men valgte å bli sittende. Det var sjansen for vedkommende til å dra tilbake til kjærligheten, men han/hun velger å gå videre. Toget begynte sakte å kjøre fremover, og farten økte mer og mer. Da holder hovedpersonen fingeren på glasset for å ta inn alt ute i fra. Inntrykkene strømmer på og vi får vite at vedkommende elsker han/henne men forstår at det er over. Dette blir enda mer understreket når novellen avslutter med: ‘’Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg.’’
Gjennom hele handlingen har forfatteren gjort veldig mye bruk av gjentagelse. Et eksempel som går igjen fra begynnelse til slutt er: ’’Det er over. Og det er ikkje over.’’ Med dette vil forfatteren få frem hvor viktig dette er i novellen, og vi skjønner at hovedpersonen er usikker på valget sitt. Føler vedkommende at det er over eller ikke? På slutten ender hovedpersonen som sagt på at det er over, og vi skjønner at han/hun ikke kommer til å gå tilbake for å finne kjærligheten igjen.
Vi møter kun personen i handlingen gjennom vedkommendes tanker og følelser. Vi får allikevel et godt inntrykk av personen. Ut ifra tankereferatet forstår vi at personen er svært ulykkelig, og har kjærlighetssorg fordi minner og tanker om en annen person stadig dukker opp. Det står ingenting om kjønn, alder eller utseendet. Det er kanskje fordi at følelsene som hovedpersonen har kan mange kjenne seg igjen i, uavhengig av hvordan man er som person. Forfatteren har altså brukt personal synsvinkel, 1. person entall. Et eksempel på dette er ’’Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut.’’
Miljøet i novellen er også ganske trist. Det er en mørk oktoberkveld, og det regner ute. Folk haster forbi utenfor, mens inne på toget sitter andre og røyker og leser avisa. Tidligere på dagen hadde personen gått gate opp og gate ned, og ut ifra tankereferatet virker alt grått og trist. Med denne skildringen vil nok forfatteren fremheve den triste situasjonen til hovedpersonen. Dette er ganske viktig i novellen, fordi det skaper følelser og assosiasjoner hos leseren.
Temaet i novellen er hovedsakelig kjærlighet og lengsel. Hovedpersonen tenker og lengter etter tiden og minnene med sin kjære igjennom hele historien. Vedkommende vil tilbake til kjærligheten, men vil samtidig gå videre. Vi får det streke inntrykket av lengsel, kjærlighetssorg, savn og usikkerhet.
Ved å lese novellen kan vi se hvor sterkt en annen person kan ha innvirkning på oss selv. Dette er et veldig viktig budskap i novellen.
Kilder:
Togsong av Frode Grytten.
Analyseskjema 1STA, høsten 09.
Foto: http://www.fotografbrun.no/portretter/Frode-Grytten-02.jpg
søndag 11. oktober 2009
Halldis Moren Vesaas
Bloggoppgåve 2.
''Hender finn hender, herd stør herd,
Kjelder:
Halldis Moren Vesaas vart født i Trysil 18. november 1907.
Ved Elverum Lærerhøgskole vart ho utdanna, og hadde to andre jobbar før ho blei forfattar. I 1931 møtte ho forfattaren Tarjei Vesaas, som ho gifta seg med i 1934. Dei fekk to barn i lag. I 1970 blei ho enke, men nokre år seinare blei ho saman med skuespillaren Gisle Straume . Ho vart død 8. september 1995, 87 år gamal.
Ved Elverum Lærerhøgskole vart ho utdanna, og hadde to andre jobbar før ho blei forfattar. I 1931 møtte ho forfattaren Tarjei Vesaas, som ho gifta seg med i 1934. Dei fekk to barn i lag. I 1970 blei ho enke, men nokre år seinare blei ho saman med skuespillaren Gisle Straume . Ho vart død 8. september 1995, 87 år gamal.
Ho skreiv blant anna seks diktsamlingar, to barnebøkar, og ein roman og ei novellesamling på nynorsk.
I 1938 gav ho ut ’’Du får gjere det, du’’ som var ei barnebok.
Diktsamlinga ''livshus'' gav ho ut i 1995.
Eit av dikta ho skreiv er:
Eit av dikta ho skreiv er:
''Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm! ''
Eg valde å skrive om Halldis Moren Vesaas fordi ho er ei kjent nynorsk forfattar, som eg ville finne ut meir om. Det vart også lett å finne informasjon om ho. Sida det helt sikkert er fleire som har høyrd om forfattaren Tarjei Vesaas, som vart mannen hennar, ville eg heller skrive om Halldis Moren Vesaas.
Du får gjerda det, du: http://www.samlaget.no/item.cfm?path=&id=11893
lørdag 5. september 2009
Hvorfor blogge?
Noen av grunnene til at vi blogger er for å prøve ut noe nytt, og for å skrive mer tror jeg. Dette er jo en litt anderledes måte å skrive på, og kanskje gøyere også! Det er en fin måte å utrykke seg på, og det er litt mer spennende å skrive her, enn på ark eller i kladdeboka. Det er gøy å prøve noe nytt, og det er fint at data og internett blir mer og mer brukt på skolen.
Hvilkene forventninger har jeg til bloggingen?
Jeg håper at vi får litt forskjellige oppgaver her, så vi kan oppdatere bloggen ofte. Vi lærer av å skrive selv, og av å lese andres fagblogger. Det skal bli gøy og interessant å se på andre elevers oppgaver på bloggene fremover! Det blir helt sikkert lettere å skrive etterhvert som vi blir vant til å blogge også.
Foto: privat
Abonner på:
Innlegg (Atom)