Den tilhører novellesamlingen ”Popsongar” som ble gitt ut i 2001. Novellene er inspirert av forskjellige sanger, der ”Togsong” er inspirert av sangen ’’From a late night train’’.
Togsong handler om en person som sitter på toget i Glasgow en oktoberkveld. Vedkommende tenker på den han/hun elsker, og er tydelig svært trist over tapet. Toget har stoppet på den stasjonen der de pleide å gå av på sammen, og hovedpersonen får et valg. Skal han/hun gå av der, eller bli sittende på videre? Til slutt går toget videre og hovedpersonen blir med til et nytt og ukjent sted.
Det er en indre konflikt i denne handlingen. Hovedpersonen i historien lengter veldig etter en annen person, men forholdet dem i mellom er tydeligvis ikke bra. Personen vi møter sitter på toget og kikker på folkene som snakker sammen, klemmer hverandre og ser ut til å ha det fint. Hovedpersonen ønsker at han/hun gikk i deres fotspor. Alle inntrykkene ute i fra får gamle minner av dem til å dukke opp i tankene. Vedkommende føler seg tom, ulykkelig og full av kjærlighet. Vi får også vite at personen har brukt alkohol som en trøst, noe som kanskje ikke gjør ting bedre.
Novellen starter In medias res, hvor vi kommer rett inn i handlingen. Vi får ikke vite noe annet enn hva hovedpersonen tenker, så hele novellen er basert på et tankereferat. Fortelleren hopper frem og tilbake i historien der vedkommende i det ene øyeblikket sitter på toget og kikker på folkene rundt, eller i det andre øyeblikket tenker tilbake på ting de pleide å gjøre sammen. Et eksempel på et tilbakeblikk er: ‘’ Du har så vakre hender, sa du den første natta. Eg veit det, sa eg. Veit du det? spurte du. ’’
Vendepunktet i novella er når hovedpersonen blir med videre på toget til et sted han/hun aldri har vært før, et ukjent terreng. De hadde alltid gått av på akkurat denne stasjonen sammen, selv om hovedpersonen ville dra videre. Vedkommende tenker tilbake på dette minnet: ’’Vi går alltid av her, sa eg. Eg må vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du. Eg må vite kvar linja endar, sa eg. Kvifor kan du aldri nøye deg med det du har? spurte du.’’ Det er nok en sammenheng mellom denne situasjonen og deres forhold. Hovedpersonen ville ganske sikkert gå videre i forholdet de hadde. Vedkommende sier at han/hun måtte vite hvor linja endte, mens den andre syns det var bra der de var. Han/hun følte kanskje at noe i forholdet manglet, eller kunne bli bedre?
Hovedpersonen hadde lenge sjansen til å gå av toget, men valgte å bli sittende. Det var sjansen for vedkommende til å dra tilbake til kjærligheten, men han/hun velger å gå videre. Toget begynte sakte å kjøre fremover, og farten økte mer og mer. Da holder hovedpersonen fingeren på glasset for å ta inn alt ute i fra. Inntrykkene strømmer på og vi får vite at vedkommende elsker han/henne men forstår at det er over. Dette blir enda mer understreket når novellen avslutter med: ‘’Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg.’’
Gjennom hele handlingen har forfatteren gjort veldig mye bruk av gjentagelse. Et eksempel som går igjen fra begynnelse til slutt er: ’’Det er over. Og det er ikkje over.’’ Med dette vil forfatteren få frem hvor viktig dette er i novellen, og vi skjønner at hovedpersonen er usikker på valget sitt. Føler vedkommende at det er over eller ikke? På slutten ender hovedpersonen som sagt på at det er over, og vi skjønner at han/hun ikke kommer til å gå tilbake for å finne kjærligheten igjen.
Vi møter kun personen i handlingen gjennom vedkommendes tanker og følelser. Vi får allikevel et godt inntrykk av personen. Ut ifra tankereferatet forstår vi at personen er svært ulykkelig, og har kjærlighetssorg fordi minner og tanker om en annen person stadig dukker opp. Det står ingenting om kjønn, alder eller utseendet. Det er kanskje fordi at følelsene som hovedpersonen har kan mange kjenne seg igjen i, uavhengig av hvordan man er som person. Forfatteren har altså brukt personal synsvinkel, 1. person entall. Et eksempel på dette er ’’Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut.’’
Miljøet i novellen er også ganske trist. Det er en mørk oktoberkveld, og det regner ute. Folk haster forbi utenfor, mens inne på toget sitter andre og røyker og leser avisa. Tidligere på dagen hadde personen gått gate opp og gate ned, og ut ifra tankereferatet virker alt grått og trist. Med denne skildringen vil nok forfatteren fremheve den triste situasjonen til hovedpersonen. Dette er ganske viktig i novellen, fordi det skaper følelser og assosiasjoner hos leseren.
Temaet i novellen er hovedsakelig kjærlighet og lengsel. Hovedpersonen tenker og lengter etter tiden og minnene med sin kjære igjennom hele historien. Vedkommende vil tilbake til kjærligheten, men vil samtidig gå videre. Vi får det streke inntrykket av lengsel, kjærlighetssorg, savn og usikkerhet.
Ved å lese novellen kan vi se hvor sterkt en annen person kan ha innvirkning på oss selv. Dette er et veldig viktig budskap i novellen.
Kilder:
Togsong av Frode Grytten.
Analyseskjema 1STA, høsten 09.
Foto: http://www.fotografbrun.no/portretter/Frode-Grytten-02.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar