fredag 12. november 2010

Ambassadørene

Frå 1500-talet snakkar vi om ein ny tid i Europa, renessansen. Middelalderens sterke band til kristendommen forsvann , og menneske fikk ein sentral plass i skaparverket. Filosofi frå antikkens Hellas og Roma fikk sjå dagens lys igjen, og ein tid med sjølvstendig tenking var i gang.

I 1533 malte Hans Holbein «Ambassadørane». Bilete viser to velkledde herrar som lenar seg inntil eit bord. Personen til venstre skal vere Englands ambassadør, Jean de Dinteville, mens personen til høyre er George de Selve, begge frå Frankrike. Maleriet blei opphavleg bestilt av Jean de Dinteville, for å hengje i ein spiraltrapp på slottet.

Som vi kan sjå på bilete er herrane staseleg kledt med både pels, hatt og smykkar. Fargane er djupe og svarte, noe som viser at det er velståande folk, med makt og rikdom. Dette seier også mykje om korleis tid dei er i.
Men det er ikkje berre herrane som uttrykker dette. På bordet kan vi sjå fleire ting som pekar mot noko som blei sett på som meir og meir meiningsfullt: geometri, matematikk og astronomi.

Ein mattebok, ein passar og ein linjal kan tyde på interessa for matematikk og geometri. Men ein annen teori seier i samtidig at det viser herranes engsting for den religiøse splittinga i Europa på den tida.
Vi kan også skildre ein globus og eit kompass, som uttrykkar at det var ein tid med utforsking av andre delar av verda. Stjerneglobusen kan vise interessa for universet og astronomi.

Det som kanskje skapar størst oppmerksemd er den skeive figuren mellom dei to herrane. Det var nemlig slik at om man så bilete på skrå, viste det ein hovudskalle. Da Jean de Dinteville hadde maleriet på slottet, kunne folk som gjekk opp spiraltrappa sjå hovudskallen frå rett perspektiv. Det hadde sannsynligvis ein hensikt med å minne alle på at døden var uunngåeleg.

Kjeldar brukt 12.11.10
Portal
Grip teksten VG2, Aschehoug

fredag 17. september 2010

Rolandskvadet


Frå slutten av 1000-talet til starten av 1300-talet blei det skrevet ned rundt 80 heltedikt, opphavleg som propaganda mot maurarane i Spania. Dikta er dramatiske historier om riddarar frå den germanske folkevandringstida. Handlinga tek føre seg den modige ryttar til hest, som vart villig til å ofre alt for sine eigne.

Rolandskvadet er det eldste heltediktet vi har, og vart skrive ned på 1100-talet i Frankrike. Det fantes fleire utgåver, det lengste på 4000 verselinjer. Diktet vart berekna for munnleg framføring, og blei ofte lest av gjøglarar til musikk. Det blei godt spreie i Europa, ettersom det blei oversatt til så mange ulike språk.

Historia dreiar seg om slaget ved Roncevaux. Karl den store og hans tolv kjempar er i krig. Vi treffar blant anna Roland, som er leiar for keisarens hær. Han får eit horn han kan bruke viss dei treng hjelp i kampen, men Roland ser på det som ein svakheit, og vil ikkje bruke det. Alle mennene fell, og først da bles han i hornet. Roland innser til slutt sin feil, og tek på seg skulda. Det heile endar med at han syndar til Gud før han døyr.

Konflikten her handlar om å vise styrke og ære, framfor å vere klok. Roland er overmodig, og nektar å få hjelp utanfrå. Han vil ikkje vere svak, og vil sjølvsagt vinne kampen sjølv. Derfor må han betale sin pris.

Kjelder:
Dialekteksperten
SNL
Fronter
Foto:
Katolsk

torsdag 4. februar 2010

Snømannen

Snømannen er ein krimroman som blei gitt ut i 2007 av Jo Nesbø. Med sine fem seksarar på framsida er dette ein av Noregs raskast solte romanar nokon sinne.
Boka handlar om politietterforskaren Harry Hole, ein mann i førtiåra som sliter med sitt alkoholproblem. Saman med ein gruppe frå Voldsavsnittet etterforskar han nå drapet på Birte Becker. Sonen hennar hadde vakna midt på natta og oppdaga at ho vart borte. Det låg smelta snø i gangen, og ute stod ein ukjent snømann og kikka på huset deira. Fleire og fleire blir drepne, og Harry får underlege brev underteikna Snømannen. Etter kvart ser han samanhenger til eit drap frå 1980. Det viser seg at dei nå er på sporet av ein seriemordar som drep ein etter ein på utspekulerte og brutale måtar. Drapet finner sted kvar gang den først snøen fall, og den iskalde mordaren etterlat seg alltid ein snømann. Dette gir ein verkelig utfordring for Harry og etterforskingsgruppa.

Måten Nesbø skriv på er direkte, rå og ekkel, men likevel veldig spennande.
Han får boka interessant frå første side, og til tider kan det vere skummelt å lese vidare om dei groteske drapa. Skildringane er spesielt gode, han beskriv og samanlikner hendingar på måtar som kan få lesaren til å sjå ting frå nye sider. ’’Klokka var elleve på formiddagen da digre snøflak uten forvarsel kom ut av en fargeløs himmel og som en armada fra det ytre rom underla seg jordene, hagene og plenene på Romerike.’’
Forfattaren får både frem mordarens utenkelege hat, og samtidig den ulykkelige kjærleiken Harry slit med på ein svært god måte. Lesaren får altså eit stort innblikk i både kriminalgåta og hovudpersonens privatliv.
Denne krimromanen kan eg verkelig anbefale å lese, så sant du ikkje likar honningdrypande solskinshistorier.



Kjelder:
http://no.wikipedia.org
http://youtube.com
Foto:
http://www.blamannbok.no


mandag 11. januar 2010

Fotografering

En av mine interesserer er fotografering. Det begynte med at jeg fikk mitt eget speilreflekskamera for snart to år siden, og jeg bruker det bare mer og mer! Jeg synes det er utrolig gøy å ta bilder, redigere, og ikke minst å kikke på fotografiene etterpå. Det er også veldig koselig å se på bilder fra tidligere hendelser, spesielt de som er tatt for flere år siden. Jeg vil si at dette er en ypperlig måte å ta vare på minnene på! Nå er det jo i tillegg veldig lettvint å oppbevare bildene sine. Det er bare å legge de inn på dataen, og da får man også en svært god mulighet til å gjøre endringer på fotografiet.
Muligheten for å retusjere bort feil, klippe til bildet, redigere lys, farger og skygger pluss mye mer er lett tilgjengelig. Det kjente bilderedigeringsprogrammet Photoshop, gir jo et hav av muligheter. Men det finnes også mange andre programmer man kan laste ned fra internett, helt gratis. Picasa3 er et supert program fra Google, som gir mange fine effekter. Det er i tillegg lett å forstå, så dette vil jeg anbefale. Hvis man helst ikke vil laste ned et program på dataen, kan man gå inn på nettsiden picnik, å redigere i vei.
Men det jeg liker aller best er ikke å redigere, men å gå ut å ta bilder! Å ta med kamera for å gå en tur, er en kjempefin måte å komme seg ut på. Det er motiver over alt, og man blir flinkere til å fotografere etter hvert. Kanskje får man foreviget en flott soloppgang eller noe annet fint? Jeg synes i alle fall det er veldig moro å holde på med. I tillegg er det gøy og inspirerende å kikke på bilder som andre har tatt. Så ikke glem kamera neste gang du går ut!

Foto: privat. (Klikk på bildet for større versjon!)

torsdag 19. november 2009

Analyse av musikkvideo

Musikkvideoen er fra Damien Rice sin sang 9 crimes, i albumet 9. Den ble gitt ut 27 november 2007.

Handlingen foregår i en bakgate. Det er en del søppelkasser der, og alt er grått og trist. I begynnelsen av filmen hører vi at en jente synger, og etter hvert får man se munnen hennes. Hun synger at det er feil sted og tenke på en annen person på. Vi får se mer og mer av ansiktet, og så skjønner vi at det bare er et hode som ligger på bakken. Halsen ser ut til å være kappet rett av, men hun er verken blodig eller ekkel. I sangen gjentar hun hele tiden: ’’Is that alright?’’. Det virker som at noe har skjedd mellom henne og den andre personen hun tenker på. Det som har hendt virker trist.
Så synger hun i teksten at det er en liten forbrytelse, og at hun ikke har noe unnskyldning. Så det kan være hun selv som har gjort noe dumt eller trist. Kanskje er det en krangel mellom henne og den andre? Når refrenget kommer hører vi hun spørre: Er greit å gi vekk pistolen hennes når den er ladet? Og hvis ikke vedkommende selv skyter, hvordan skal hun da holde den? Vi vet ikke helt hva denne episoden var. Det er snakk om en pistol, så kanskje det var sånn hun ’’døde’’?
Da kommer det en fattig mann inn i bildet. Klærene er fillete og stygge, og han går rundt å leter i søpla. Han fortsetter å synge på sangen, som hun sang på. Dette får det til å virke som om det er han hun synger om. Kanskje var det denne personen hun tenkte på, og muligens kranglet med?
Etter hvert får han øye på en mynt på bakken, og når han skal plukke den opp får han se henne. Nå synger begge to sammen på sangen. Han prøver å ta på hodet hennes, men hun forsvinner bortover med vinden. Det ser ikke ut som at hun vil komme bort til han, så det virker da som hun er litte skeptisk til han. Men han følger etter henne, og prøver å ta i snora som er festet til halsen hennes. Når han til slutt gir han opp, kommer hun ned til han igjen. Dette er kanskje en tilgivelse eller en måte å si at det er greit på. Han får holde henne som en ballong, og det virker som begge to blir gladere.
Men så får vi øye på noen barn som gjemmer seg. Den ene gutten drar frem en sprettert, og skyter på henne. Hun knuser, og ansiktet blir liggende på bakken i flere biter. Mannen blir stående og se på, og virker ikke særlig glad nå. Likevel virker det som at hun fikk sagt til han rett før hun ble helt ødelagt, at det var greit. Med denne filmen tror jeg de vil si at det er viktig å tilgi, og at det ikke er så mye som skal til for å ødelegge noens glede.



Kilder: www.youtube.com

fredag 6. november 2009

Togsong

”Togsong” er en novelle av Frode Grytten.
Den tilhører novellesamlingen ”Popsongar” som ble gitt ut i 2001. Novellene er inspirert av forskjellige sanger, der ”Togsong” er inspirert av sangen ’’From a late night train’’.

















Togsong handler om en person som sitter på toget i Glasgow en oktoberkveld. Vedkommende tenker på den han/hun elsker, og er tydelig svært trist over tapet. Toget har stoppet på den stasjonen der de pleide å gå av på sammen, og hovedpersonen får et valg. Skal han/hun gå av der, eller bli sittende på videre? Til slutt går toget videre og hovedpersonen blir med til et nytt og ukjent sted.
Det er en indre konflikt i denne handlingen. Hovedpersonen i historien lengter veldig etter en annen person, men forholdet dem i mellom er tydeligvis ikke bra. Personen vi møter sitter på toget og kikker på folkene som snakker sammen, klemmer hverandre og ser ut til å ha det fint. Hovedpersonen ønsker at han/hun gikk i deres fotspor. Alle inntrykkene ute i fra får gamle minner av dem til å dukke opp i tankene. Vedkommende føler seg tom, ulykkelig og full av kjærlighet. Vi får også vite at personen har brukt alkohol som en trøst, noe som kanskje ikke gjør ting bedre.
Novellen starter In medias res, hvor vi kommer rett inn i handlingen. Vi får ikke vite noe annet enn hva hovedpersonen tenker, så hele novellen er basert på et tankereferat. Fortelleren hopper frem og tilbake i historien der vedkommende i det ene øyeblikket sitter på toget og kikker på folkene rundt, eller i det andre øyeblikket tenker tilbake på ting de pleide å gjøre sammen. Et eksempel på et tilbakeblikk er: ‘’ Du har så vakre hender, sa du den første natta. Eg veit det, sa eg. Veit du det? spurte du. ’’
Vendepunktet i novella er når hovedpersonen blir med videre på toget til et sted han/hun aldri har vært før, et ukjent terreng. De hadde alltid gått av på akkurat denne stasjonen sammen, selv om hovedpersonen ville dra videre. Vedkommende tenker tilbake på dette minnet: ’’Vi går alltid av her, sa eg. Eg må vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du. Eg må vite kvar linja endar, sa eg. Kvifor kan du aldri nøye deg med det du har? spurte du.’’ Det er nok en sammenheng mellom denne situasjonen og deres forhold. Hovedpersonen ville ganske sikkert gå videre i forholdet de hadde. Vedkommende sier at han/hun måtte vite hvor linja endte, mens den andre syns det var bra der de var. Han/hun følte kanskje at noe i forholdet manglet, eller kunne bli bedre?
Hovedpersonen hadde lenge sjansen til å gå av toget, men valgte å bli sittende. Det var sjansen for vedkommende til å dra tilbake til kjærligheten, men han/hun velger å gå videre. Toget begynte sakte å kjøre fremover, og farten økte mer og mer. Da holder hovedpersonen fingeren på glasset for å ta inn alt ute i fra. Inntrykkene strømmer på og vi får vite at vedkommende elsker han/henne men forstår at det er over. Dette blir enda mer understreket når novellen avslutter med: ‘’Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg.’’
Gjennom hele handlingen har forfatteren gjort veldig mye bruk av gjentagelse. Et eksempel som går igjen fra begynnelse til slutt er: ’’Det er over. Og det er ikkje over.’’ Med dette vil forfatteren få frem hvor viktig dette er i novellen, og vi skjønner at hovedpersonen er usikker på valget sitt. Føler vedkommende at det er over eller ikke? På slutten ender hovedpersonen som sagt på at det er over, og vi skjønner at han/hun ikke kommer til å gå tilbake for å finne kjærligheten igjen.
Vi møter kun personen i handlingen gjennom vedkommendes tanker og følelser. Vi får allikevel et godt inntrykk av personen. Ut ifra tankereferatet forstår vi at personen er svært ulykkelig, og har kjærlighetssorg fordi minner og tanker om en annen person stadig dukker opp. Det står ingenting om kjønn, alder eller utseendet. Det er kanskje fordi at følelsene som hovedpersonen har kan mange kjenne seg igjen i, uavhengig av hvordan man er som person. Forfatteren har altså brukt personal synsvinkel, 1. person entall. Et eksempel på dette er ’’Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut.’’
Miljøet i novellen er også ganske trist. Det er en mørk oktoberkveld, og det regner ute. Folk haster forbi utenfor, mens inne på toget sitter andre og røyker og leser avisa. Tidligere på dagen hadde personen gått gate opp og gate ned, og ut ifra tankereferatet virker alt grått og trist. Med denne skildringen vil nok forfatteren fremheve den triste situasjonen til hovedpersonen. Dette er ganske viktig i novellen, fordi det skaper følelser og assosiasjoner hos leseren.
Temaet i novellen er hovedsakelig kjærlighet og lengsel. Hovedpersonen tenker og lengter etter tiden og minnene med sin kjære igjennom hele historien. Vedkommende vil tilbake til kjærligheten, men vil samtidig gå videre. Vi får det streke inntrykket av lengsel, kjærlighetssorg, savn og usikkerhet.
Ved å lese novellen kan vi se hvor sterkt en annen person kan ha innvirkning på oss selv. Dette er et veldig viktig budskap i novellen.


Kilder:
Togsong av Frode Grytten.
Analyseskjema 1STA, høsten 09.
Foto: http://www.fotografbrun.no/portretter/Frode-Grytten-02.jpg

søndag 11. oktober 2009

Halldis Moren Vesaas

Bloggoppgåve 2.
Halldis Moren Vesaas vart født i Trysil 18. november 1907.
Ved Elverum Lærerhøgskole vart ho utdanna, og hadde to andre jobbar før ho blei forfattar. I 1931 møtte ho forfattaren Tarjei Vesaas, som ho gifta seg med i 1934. Dei fekk to barn i lag. I 1970 blei ho enke, men nokre år seinare blei ho saman med skuespillaren Gisle Straume . Ho vart død 8. september 1995, 87 år gamal.
Ho skreiv blant anna seks diktsamlingar, to barnebøkar, og ein roman og ei novellesamling på nynorsk.

I 1938 gav ho ut ’’Du får gjere det, du’’ som var ei barnebok.
Diktsamlinga ''livshus'' gav ho ut i 1995.
Eit av dikta ho skreiv er:

''Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm! ''

Eg valde å skrive om Halldis Moren Vesaas fordi ho er ei kjent nynorsk forfattar, som eg ville finne ut meir om. Det vart også lett å finne informasjon om ho. Sida det helt sikkert er fleire som har høyrd om forfattaren Tarjei Vesaas, som vart mannen hennar, ville eg heller skrive om Halldis Moren Vesaas.
















Kjelder: